Samburuene krever politiets tilbaketrekning i Kenya
Den amerikanske ikke-statlige organisasjonen Cultural Survival ber Kenyanske myndigheter om å stoppe politiaksjonene i nordlige Kenya, hvor urfolk i Samburu området har gjennomgått brutale politiovergrep det siste året.
En delegasjon av Cultural Survival har foretatt dybdeintervjuer av vitner og ofre for politiangrep i fem Samburu landsbyer i tidsrommet februar 2009 – januar 2010. Funn viser at hundrevis av Samburu-kvinner, barn, menn og eldre har blitt utsatt for utenrettslige mord, voldtekter, juling, tyveri, brannstiftelser og trusler utført av politiet.
De siste overgrepene fant sted kun fem dager før delegasjonens ankomst til Samburu regionen, i en tidsperiode hvor politiet hadde erklært amnesti. I løpet av denne perioden skulle samburuene og andre pastoralistiske stammer overlevere alle våpen frivillig. I stedet for å oppmuntre til en ryddig og frivillig avrustningsprosess - angrep politiet brutalt to landsbyer. Åtte kvinner ble voldtatt, et hus brant ned til grunnen, kvinner menn og barn ble slått med stokker – hvilket resulterte i at minst to personer ble bevisstløse. Politiet stjal penger, mobiltelefoner, og alt de fant av verdier i Samburu hjemmene, hvilket ytterligere svekker familier som allerede er fattige, og lider under tørke og sultkatastrofe.
Når politiet utfører slike handlinger i en amnesti-periode, hva må folket frykte når fristen for frivillig avrustning utløper 20.februar? Folket lever allerede i konstant frykt, angst, ydmykelse og sinne.
Forskningsteamet fant at Samburuene og konkurrerende pastoralistiske stammer alle er for en universell avrustning. Men ingen tror at politiet, som er bakmenn for så mange forbrytelser og krenkelser av menneskerettighetene er i stand til å utføre en upartisk, ryddig og effektiv avrustning med makt.
Derfor støtter Cultural Survival Samburuene i deres krav om en tilbaketrekning av politistyrkene i regionen, samt anskaffelse av en lokalt basert avrustningsprosess utført av samfunnets eldre i samarbeid med eksisterende fredskomiteer og ikke-statlige organisasjoner.
Cicilie Krantz, 24.02.2010
Fylkesmannen er en trussel mot det sør- og lulesamisk språket.
Sør- og lulesamisk språk er minoritetsspråk også i samisk sammenheng, og er betegnet av UNESCO som sterkt truede språk.
Regjeringens mål er å legge til rette for en trygg fremtid for de samiske språkene i Norge og har derfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet økt forskningsinnsatsen på sør- og lulesamisk språk, blant annet stipendiatstillinger på doktorgradsnivå.
Likevel om regjeringens mål for å bevare sør- og lulesamisk språk er positive er situasjonen noe helt annet for den samiske barnehagen på Drag.
Fylkesmannen i Nordland har i forbindelse med klagebehandling fra Árran, lulesamisk senter, avvist kravet til samisk språkkompetanse for pedagogisk personell i den samiske barnehagen på Drag under påskudd av at barnehageloven gir forrang for pedagogisk kompetanse og at kravet til samisk språk er underordnet.
Árran mener at beslutningen er feilaktig, strider mot Grunnloven, kravene i Rammeplan for barnehager og internasjonale konvensjoner og forpliktelser som Norge har sluttet seg til og i strid med Sameloven som likestiller samisk og norsk språk.
Fylkesmannens avgjørelse er en krenkelse av barns rett til å kommunisere med sine språklige forbilder på sitt eget morsmål.
Tysfjord kommune er med i forvaltningsområdet for samisk språk og samelovens språkregler gjelder her.
Australia Day preget av strid om Aboriginerenes arv
Debatten raser om hvorvidt 26. januar fortsatt skal være Australias nasjonaldag, og Urfolksledere protesterer mot det de kaller 'invasjonens dag’.
Årets Australier, professor Mick Dodson, hevder at bruken av 26. januar som Australia Day fremmedgjør Australias urfolk fordi den markerer ankomsten av den første flåten. Derfor har han oppfordret til nasjonal debatt om hvorvidt datoen bør endres eller ikke. Men statsminister Kevin Rudd har ettertrykkelig utelukket endring av datoen med et "enkelt og respektfull, men tydelig nei".
Sam Watson, arrangøren av en demonstrasjon blant Aboriginere i Brisbane, uttrykker derimot at Australias nasjonaldag bør flyttes til en annen dato - dersom Australias urfolk skal makte å håndtere de følelsesmessige omveltningene som denne dagen representerer. ”26. januar er kun den dagen i 1788 da den første flåten ankom for å sette opp kolonien New South Wales. Dagen har ingenting å gjøre med Aboriginerne, ei heller å gjøre med nasjonen Australia som den står i dag”, sa Watson. "Hvis de vil ha en ekte nasjonaldag, bør det være 3. juni for eksempel, som var den dagen Mabo-avgjørelsen ble avsagt i 1992," hevder han.
Omtrent 100 Aboriginere i det Tasmanske samfunnet marsjerte også på mandag, bærende på flagg, plakater og kranser, samt en spottende kiste som de sier symboliserte hva som skjedde da europeerne kom til Australia for 222 år siden. Gruppen gikk til stortinget med et marsjrop som lød "Du stjal vårt land, du stjal våre rettigheter, og vi vil ikke feire invasjonens dag". En talskvinne for gruppen, Nala Mansell McKenna, sier at poenget med marsjen var å utdanne det brede publikum. «Jeg tror de fleste australiere ikke innser hvor rasistisk det er å feire 26. Januar”, sa hun og legger til at nå som Dodson er kåret til årets australier, bør statsministeren lytte til hans syn på endring av dato for nasjonaldagen.